#1. BØNN FOR EN FORENT VERDEN.

Måtte alle lands og rasers overhoder forstå at mennesker av alle nasjoner - fysisk og åndelig - utgjør en enhet, en fysisk enhet, fordi vi alle har de samme forfedre, den symbolske Adam og Eva; og en åndelig enhet, fordi vi alle er vår Faders udødelig barn, knyttet til hverandre med et evig brorskaps bånd. La oss be i våres hjerter for et Sjelens samfunn og en forent verden. Skjønt vi kan synes splittet av rase, tro, farge, klasse og politiske fordommer, kan vi dog i våres sjeler -som Guds barn - føle brorskap for hverandre og at verden er en. La oss arbeide for å skape en forent verden, hvori hver nasjon kan spille sin nyttige rolle under Guds føring gjennom opplyste menneskesinn. Vi kan alle fri våres hjerter for hat og egenkjærlighet. La oss be om harmoni mellom nasjonene, så de hånd i hånd kan gå inn til en ny og bedre sivilisasjon.

 

FORORD.

De fleste mennesker vil gjerne meditere, hvis de forstod, hvordan de skulle bære sig ad. Hensikten med meditasjonen er å kjenne Gud og knytte forbindelsen mellom sjelens små gleder og åndens veldige fryd. Meditasjon er ikke det samme som konsentrasjon. Konsentrasjon består i å befri bevisstheten fra alt, hva som kan forstyrre den og samle den om en ting ad gangen. Meditasjon er den særlige form for konsentrasjon, hvor oppmerksomheten, etter å ha blitt befridd for rastløshet, samler seg om Gud. Man kan konsentrere seg om tanken på det guddommelige eller på penger, men man kan ikke meditere over penger eller noen som helst av andre materielle ting. Meditasjon dreier seg alltid om tanker om Gud og hans hellige profeter. Meditasjon består i visse fysiske, psykologiske og metafysiske prosesser, hvorved rastløshetens "støysender" utelukkes fra menneskenes åndelig "radio", som deretter kan innstilles på det Evige. Alle former for meditasjon omfatter den, som mediterer, selve meditasjonen og meditasjonenes gjenstand. Målet er ved rolig, bestandig og ensrettet oppmerksomhet å bli seg ånden bevisst, så sjelen gjennomstrømmes av salighet. Derfor bør den, som vil meditere, kjenne en bestemt måte å meditere på og velge en bestemt opphøyd tanke eller opplevelse å meditere over. Denne bok tilbyr den, som allerede har kjempet seg gjennom de grovere tankers floker, og er gått inn gjennom stillhetens port, visse metafysiske meditasjonsmetoder. De foreslåtte meditasjoner er av tre slag, bønner eller ønsker henvendt til Gud, forsikringer om Gud og erklæringer henvendt til den individuelle bevissthet. Velg en, som du mener du trenger, og gjenta langsomt og bestemt ordene, enten høyt eller i tankene, inntil du blir ganke oppslukt av deres indre betydning.

HVIS DU ØNSKER HANS SVAR

Hva enten han svarer eller ei Kall da atter og atter på Ham. Kall på Ham i den bestandige bønns Stille lønnkammer Hva enten Han svarer eller ei - Bønnfall Ham atter og atter - Selv om han ikke svarer deg Liksom du hadde ventet, Så dog på en eller annen merkelig måte, Vil du få svar. For du må vite, at dypt I din inderligste bønns mørke Leker han skjul med deg. Hvis midt i livets, sykdommens, dødens dans, Du stadig kaller på Ham Uten å vite om han vil svare, Da vil du få Hans svar.

ANDAKT OG TILBEDELSE OM Å BEGYNNE EN MEDITASJON

Lukk øyenlokkenes dører og stans de fristende opptrinns ville dans! La dit sinn synke ned i ditt hjertes bunnløse brønn. Hold tanken festet til det hjerte som bobler med livgivende blod. Bind oppmerksomheten til hjertet inntil du merker dets rytmiske slag. Føl selv det allmektige livs pulsslag i hvert hjerteslag. Forestill deg hvorledes det altgjenomstrømmende liv banker på hjertets dør hos millioner av mennesker og billioner av andre vesener. Uavlatelig og blidt -bebuder hvert hjerteslag den grenseløse makts tilstedeværelse bak alt, hva du oppfatter. Det altgjennomstrømmende livs blide pulsslag sier sakte til deg "La deg ikke nøyes med en liten del av Mitt liv, men gjør din mottagelighet større. La Meg skylle inn i ditt blod, i ditt legeme, i ditt sinn, i dine følelser og i din sjel med Mitt universelle livs pulsslag:"

 

OM Å OPPVEKKE ÅNDELIG FRIHET.

Sitt stille med rak rygg. Dekk dine stundesløse øyeepler med øyenlokkene. Hold dem stille. Frigjør deretter din tanke fra bevisstheten om legemets vekt. Slapp av i de nervestrenger som går til dit legemes muskler og knokler. Glem forestillingen om å bære på en tung bunt knokler innsvøpt i et tykt lag kjøtt. Hold opp med å betrakte deg selv som lastedyr. Tenk ikke på ditt legemes vekt, men føl din sjel som løst fra materiens tyngdekraft. La din ånd på fantasiens vinger fly oppad, nedad, til venstre, til høyre, i uendeligheten eller hvor du ønsker. Føl ditt sinns frihet fra legemet og mediter over det. Når du sitter stille, drøm da om, føl og dvel ved dette, at du er hevet over ditt legeme, bevisstheten om frihet vil bestandig vokse.

UNIVERSELL BØNN.

Måtte kjærligheten til deg bestandig skinne på min andakts helligdom. Måtte jeg forstå å vekke Din kjærlighet i alle hjerter. Fader, motta Du min sjels inderlighet, de mange tidligere livs andakt og århundrers kjærlighet, som jeg holdt innesperret i mitt hjertes hvelving. Guddommelige Fader, i min stillhets tempel har jeg gjort for Deg en Hage, smykket med min andakts blomsterflor. Med higende sinn, med ivrig hjerte, med flammende sjel ofrer jeg Din allestedsnærværelse - min andakts blomster. Oh Ånd, jeg tilber Deg som skjønnhet og intelligens i Naturens tempel. Jeg tilber Deg som makt i handlingens tempel og som fred i stillhetens tempel

JEG VIL VENTE PÅ DEG.

I mitt hjertes innerste eier Du en hemmelig trone. Mine gleders små lys er tent i håpet om Ditt komme. Deres flammer vil vokse så snart Du viser deg. Hva enten du kommer eller ei, vil jeg vente på Deg inntil mine tårer smelter al materiell grovhet bort. For å glede Deg skal mine kjærlighetsduftende tårer vaske Dine føtter, som er av stillhet. Min sjels alter skal stå tomt til du kommer. Jeg vil ikke tale, jeg vil ikke forlange noe av Deg. Jeg vet jo, at Du kjenner mitt hjertes kvaler, mens jeg venter på Deg. Du vet at jeg ber; Du vet at jeg kun elsker Deg. Om Du kommer til meg eller ei, vil jeg vente på Deg. Om det så skulle være for evig. I min streben etter ved meditasjonens hjelp å føle Gud, vil jeg jage bort hvert anfall av motløshet helt til Han til slutt viser Seg.

MIN OFFERGAVE TIL DEG.
Hver morgen skjenker jeg Deg, uendelige Skaper, mitt legeme, mitt sinn og hver egenskap, jeg er i besittelse av, for at Du gjennom meg kan uttrykke deg på hvilken måte Du enn måtte velge. Jeg vet, at alt, hva som skjer, skjer gjennom Deg, og at ingen oppgave er for vanskelig eller for liten, når den utføres for Deg med kjærlighet.

Guddommelige Mor, i sjelens språk ber jeg deg om virkeliggjørelse av Ditt nærvær. Du er alle tings innerste kjerne. Få meg til å se Deg i hver fiber av mitt vesen selv i den flyktigste tanke. Oppvekk mitt hjerte.

Elskede Far, min lengsel etter Deg synger ordløst i takt med mitt hjertes slag. Jeg føler Ditt nærvær i alle hjerter. Jeg ser Dine hender arbeide i tyngdekraftens lov og i alle naturkrefter. Jeg hører dine skritt i alle levende veseners fottrinn.

Du sjelens usynlige forfører, Du er den kilde, som flyter i alt vennskap. Du er den hemmelige varmestråling, som får følelsenes blomsterknopper til å utfolde seg i oppriktighetens sjelefulle ord.

Ved å utstråle sympati og velvilje mot andre åpner jeg en kanal, ad hvilken Guds kjærlighet kan nå meg. Guddommelig kjærlighet er den magnet som tiltrekker all lykksalighet.

Far, stig Du ned i min sjel gjennom denne port, som mitt hjertes andakt og mine brennede bønner åpner.

Jeg vil ikke knytte meg for sterkt til tingene, da det vil få meg til å glemme Gud. Vi mister våres besittelser, ikke som straff, men som en prøvelse for å se om vi elsker materielle ting høyere enn Herren.

Jeg adlyder Deg i lydighetens tempel.
Jeg elsker Deg i andaktens tempel.
Jeg tilber Deg i min kjærlighets tempel.
Jeg rører Dine føtter i stillhetens tempel.
Jeg skuer Dine øyne i frydens tempel.
Jeg føler Deg i følelsenes tempel.
Jeg kjemper for Deg i handlingenes tempel.
Jeg gleder mig ved Deg i fredens tempel.

Jeg vil stå opp med morgenrøden og vekke min slumrende kjærlighet til sann andakt for fredens Gud i vårt indre.

Himmelske Far, motta i en usynlig kirke, bygget av andaktens granitt, mitt ydmyke sinns offergaver, som daglig fornyes ved bønn.

Guddommelige Mor, la min andakts blomsterknopp folde seg ut, så dens duft, som bestandig forteller om Deg, kan gå fra min sjel til alle andre sjeler.


JEG HAR HØRT DIN STEMME.
Guddommelige Mor, jeg hørte din stemme viske i en roses duft. Jeg fornemmet din enkelhet i en liljes ynde. Det var Din kjærlighet, som svarte i min andakts hvisken.
Kristus er oppstanden av min likegyldighets gravsted, og jeg ser Ham i min andakts lys. Jeg, en sovende sønn av Gud, er i ferd med å bryte ut av mitt legemes fengsel til Åndens veldige frihet.


VEDVARENDE ANDAKT.
Oh, Du store Elsker, Du er livet, Du er målet, Du er min Attrå. Fri meg fra Ditt blendverks maya. Frist meg i stedet med ditt nærvær. Elskede Herre, fyll mitt hjerte med vedvarende andakt for deg alene.


STILLHETENS BRØNN I MEG.
Hans latter fanget mitt hjerte. Mens jeg gynget i hengekøyen under furutrærne og himmelen blå, fylte hans fryd mit sørgmodige hjerte.
Jeg følte at himmelen var levende, og Hans vesen dro gjennom meg. Mit legeme ble stille, min stillhets kraft fylte meg så en bunnløs brønn veltet opp i mitt bryst.
Min brønns boblende vann bruste og ropte til alle tørste ting omkring meg, at de skulle komme og drikke av det, som hente meg. Plutselig var det uendelige blå meg ganske nær, og dets lepper nådde mitt hjertes brønn. Furutrærne, de seilende skyer, fjellene, jorden og planetenes munner nådde mitt hjertes brønn. Alle skapte ting drakk av meg. Deretter dukket de, tilfredsstilte, ned i mine udødelighets vann. Ved berøring av min sjels forvandlede vann ble deres grove legemer renset og lysende. De lette skyer, de høye berg, de skjønne landskaper, stjernene, sjøene, sinnenes leende bekker og ærgjerrighetens floder i skapningenes mange liv - smeltet i min stillhets altoppløsende ocean som sukkerkorn i vann.

Du allvitende, guddommelige Hyrde, frels mine tankers små lam, som har gått ville i rastløshetens ødemark. Før dem til Din stillhets fold.

Elskede Far, la min andakt gløde sterkere og sterkere ved Ditt nærvær.

Elskede Gud, plukk min andakts lotusblomst fra den jordiske glemsomhets gjørme, og bær den ved ditt evig våkne og vitende bryst.

Det er Deg jeg bøyer meg for, Oh Gud i himmelrommets tempel, i Naturens tempel, og i sjelenes templer hos mine menneskelige brødre.


JEG TILBER GUD OVERALT.
Jeg bøyer meg for den ene evige Fader, som åpenbarer seg på forskjellig vis i de mange kirker og templer, som alle er reist til hans ære. Jeg ærer den ene Gud på de forskjellige doktriners og religioners mange altre.

I dag vil jeg tilbe Gud i dypeste stillhet og venter å høre Hans svar igjennom min meditasjons bestandig voksende fred.

Jeg vil blande min andakts indre hvisken med alle helgeners bønner og bestandig bringe dem som offer i taushetens og handlingens templer, inntil jeg hører Hans stemme høyt, overalt.

Denne dag skal være den beste i mitt liv. På denne dag vil jeg med fornyet besluttsomhet vie min andakt til det Allestedsnærværende for evig.


KJÆRLIGHETENS UTBREDELSE
(Mediter over, dvel ved og føl dette)

Jeg utvider mitt kjærlighets rike. Jeg har elsket mitt legeme fremfor alt annet. Det var derfor jeg gjorde meg til ett med det og ble begrenset av det. Med den kjærlighet, hvorav jeg elsket mitt legeme, vil jeg elske alle dem som elsker meg. Med den kjærlighet, som er utvidet med kjærligheten til dem som elsker meg, vil jeg elske dem som tilhører meg. Med den kjærlighet til meg selv og til de som tilhører meg, vil jeg elske fremmede mennesker. Med all min kjærlighet vil jeg elske dem, som ikke elsker meg. Jeg vil bade alle sjeler i min uselviske kjærlighet. Mine familiemedlemmer, mine landsmenn, alle nasjoner, og alle vesener skal overskylles av min kjærlighets vann. Alt det skapte, myriadene av bitte små levende ting skal danse på min kjærlighets bølger.

Jeg fyller meg med Din nærvers duft og venter på, at brisen skal føre Ditt kjærlighetsbudskap direkte ut til alle.

Min jordiske moders kjærlighet er en helligdom, hvori jeg tilber den Guddommelige Moders legemliggjorte kjærlighet.

Jeg vil lutre all kjærlighetstrang og tilfredsstille den i hellig, guddommelig kjærlighet til Deg, min Gud.

Elskede Evige, jeg vil alltid holde Deg fanget bak min bestandige kjærlighets sterke murer.

Enten Du besvarer mine anrop og bønner eller ei, vil jeg vedbli å elske deg.

Far, lær meg å la min kjærlighet til Deg gi liv til mine bønner. La meg erfare Din nærhet bak mine bønners ord.

Jeg vet at Du, skjult bak mine kjærlighetskrav, lytter til min sjels tause ord.

Jeg vil se Gud Selv skjenke meg Sin Guddommelige kjærlighet gjennom alles hjerter.

Enten jeg oppfører meg som jeg skal eller ei, så er jeg dog Ditt barn. Synder eller helgen, jeg er Din egen.

Lær meg å drikke din tidløse fryds nektar i meditasjonenes evige kilde.

Guddommelige Far, lær meg å tilbe Deg, på stillhetens alter i mitt indre og på handlingens alter omkring meg.

Elskede Gud, rens de urenheter, som finnes i meg. Forvis fattigdom og sykdom fra verden nå. Forvis uvitenhet om deg fra menneskesjelenes kyster.

MEDITASJONER OVER GUD.


MEDITER OVER GUDS LYS.
Se på et lys og lukk dine øyne. Glem mørket omkring deg og betrakt det røde skjær på dine øyenlokk Se intenst på den fiolettrøde farge. Mediter over den og forstill deg at den blir større og større. Se et svakt skinnende hav av fiolett lys omkring deg. Du er en bølge av lys, en krusning av fred på havets overflate.
Legg nå merke til, hva som skjer. Du er en liten krusning som virvles rundt på overflaten av et lyshav. Ditt lille liv er en del av dette liv, som gjennomstrømmer alt. Etterhånden som din meditasjon blir dypere og dypere, blir du, den lille krusning av fred, til selve det dype vidstrakte fredens osean.
Mediter over tanken.: "jeg er en bølge av fred." Føl det veldige hav under din bevissthet. Bølgen bør føle det vide oseans nærende liv under seg.

GUDS BESKYTTENDE NÆRVÆR.
Lær meg å føle at jeg alltid, i fødsel, i sorg, i fryd, i handling, i meditasjon og i endelig frigjøring, er omhyllet av Din beskyttende, allestedsnærværende herlighet.

Lær meg å åpne den meditasjonens dør, som alene fører inn til Din velsignede nærhet.

Under min bevissthets bølge finnes den kosmiske bevissthets hav. Under mitt sinns krusninger finnes Din uendelighets osean, Ditt guddommelige sinn beskytter meg.

Din godhets lys og Din beskyttende makt skinner alltid gjennom meg. Jeg så dem ikke, fordi mine visdomsøyne var lukket. Nå har Din fredfylte berøring åpnet mine øyne. Din godhet og Din aldri sviktende beskyttelse strømmer gjennom meg.

JEG VIL LOVPRISE DEG.
Himmelske Far, jeg vil lovprise Din herlighet og Ditt paradis i vårt indre. La meg leve i sjelefrydens og de edle tankers hage, og bestandig fylles av Din kjærlighets vellukt.

Hellige Ånd, gjør min sjel til Ditt tempel og mitt hjerte til Ditt elskede hjem, hvor Du vil dvele med meg i evig forståelse og selvfølgelighet.

Vil du ikke åpne Dine tause lepper og hviske bestandig veiledende tanker til min sjel.

Elskede Far, lær meg å føle, at du er den eneste virkende kraft, og at all min livserfarings verdi ligger i erkjennelsen av, at Du er den, som handler. Lær meg å betrakte Deg som den enste venn, som hjelper og oppmuntrer meg gjennom mine jordiske venner.

Himmelske Far, fra i dag av vil jeg strebe etter å kjenne deg. Jeg vil prøve på å dyrke Ditt vennskap. Jeg vil utføre alle mine plikter med den tanke, at jeg gjennom dem fullbyrder Deg og således behager Deg.

Livet er en uavlatelig kamp for å finne glede. La meg kjempe for å vinne kampen nettopp der hvor jeg befinner meg nå.

Når angst eller sinne eller en hvilken som helst form for lidelse kommer til meg, vil jeg betrakte det utenfra, som en tilskuer. Jeg vil legge avstand mellom meg og mine opplevelser. Jeg vil for enhver pris strebe etter å bevare min fred og min glede.

Elskede far, jeg er klar over, at jeg ikke blir et bedre menneske av ros eller et mindre godt menneske av kritikk. Jeg er, hva jeg er for min samvittighet og for Deg. Jeg vil fortsette med å være god mot alle og prøve til enhver tid å behage Deg. For, på den måten vil jeg finne min eneste sanne lykke.


TA DETTE MØRKE FRA MEG.
Kosmiske Mor, ta dette mørke fra meg! Når jeg med lukkede øyne sitter nedsenket i selvskapte skygger, la da intuisjonens morgenrøde flamme skinne gjennom meg. La meg stirre betatt på Deg i Ditt kosmiske virkes rituelle dans.

Guddommelige Mor, ta Ditt brokete slør av kosmiske filmopptrinn til side og vis meg ditt barmhjertighetens åsyn, som tilintetgjør alt blendverk.

Oh, flammende lys! Vekk mitt hjerte, vekk min sjel, opplys mitt mørke, riv ned stillhetens slør og fyll mitt tempel med din herlighet.

Himmelske Far, tilintetgjør den århundrers eldgamle vrangforestilling hos oss, at vi skulle være skrøpelige menneskelige vesener. Åpenbar Deg Selv som lyset bak min forstand, som visdommens dypeste flamme.

LÆR MEG Å TILBE DEG.
Elskede Far, forklar meg min tilværelses gåte! Lær meg å tilbe Deg i tidløshet og åndeløshet! La andaktens ild fortære min uvitenhet! Kom, Far, kom i min sjels stillhet! Ta meg i besittelse og få meg til å føle Din udødelige nærhet i og omkring meg.

Jeg lengter etter å høre Din stemme i min sjels enerom. Ta vekk drømmene om jordiske ting, som stadig ligger skjult i mine erindringer. Jeg ønsker alltid å høre Din stemme synge sakte i min sjels stillhet.

Herre, da Du er allestedsnærværende, så er du også nærværende i meg. Du er allmektig og allvitende; også min sjel eier disse egenskaper. Måtte jeg bli i stand til å utvikle bare en liten del av det, som holdes inne i mitt selv.


JEG VIL DRIKKE DIN FRYD.
Jeg vil drikke livskraft av solens gylne kilde; jeg vil drikke fred av de måneklare netters sølvklare kilde; jeg vil drikke Din makt av stormenes veldige beger; jeg vil drikke bevissthet om Deg som fryd og salighet av alle mine tankers små begre.

Jeg vil holde meg evig våken i Ditt velsignede lys og betrakte Ditt dyrebare, allestedsnærværende åsyn med bestandig årvåkne øyne gjennom evighetens epoker.

Jeg søkte Guds kjærlighet i menneskelige følelsers golde tørrhet. Etter å ha vandret gjennom den upålitelige menneskelige sympatis ørken, fant jeg til slut den guddommelige kjærlighets uutømmelige oase.

Far, lær meg å kreve min førstefødselsrett og leve som en udødelig.

Guddommelige venn, skjønt min uvitenhets mørke er så gammelt som verden, så lær meg å innse, at i morgenrøden fra Ditt lys vil mørket forsvinne som om det aldri har vært til.

Hva er det for et liv, som pulserer i mine årer? Kan det være annet enn Guddomelig?

Himmelske Far, stig ned i mitt indre!
Få meg til å føle Din tilstedeværelse i min hjerne, i min ryggrad og i mine dypeste tanker.
Jeg bøyer meg for Deg.

Jeg har gått vill i de feilaktige anskuelsers ødemarker, Far. Jeg kan ikke finne hjem. Reis Deg på mitt sinns mørke himmel og vær min famlende sjels polarstjerne. Før meg til Deg, som er mitt hjem.

Lær meg, oh Kristus, å forløse mitt verdslige sinn så jeg kan bringe Deg det i bønn og ekstase, i meditasjon og i drømmer.

 

Bevisthetsutvidelse

VÆR I HARMONI MED DEN KOSMISKE LOV.
Lytt med den følsomme høyre side av ditt hode, til den kosmiske lyd, de talløse atomers veldige brus! Dette er Guds stemme. Merk deg hvordan lyden sprer seg i hjernen. Hør dens stadige tordnende brusning.
 Hør og føl den når den nå hever seg gjennom ryggraden og åpner hjertets dører på vidt gap. Føl tonen gjennom ditt vev, alle følelser, hver en dirrende nervestreng. Hver blodcelle, hver tanke danser på vibrasjonens brølende hav.
 Merk deg hvordan den kosmiske lyd utvides, hvordan den feier gjennom legeme og sinn, ned i jorden og ut i atmosfæren omkring deg. Følg den ut i den tomme eter og inn i materiens millioner av verdener.
 Mediter over den kosmiske lyds fremadskredne utvidelse. Gjennom de fysiske verdener er den trengt inn i de uendelig fine og kompliserte krefter, som gjør at materien oppfattes.
 Den kosmiske lyd blander seg med millioner av mangefargede strålinger. Den har begitt seg inn på de kosmiske strålers område. Lytt til, se og føl den kosmiske lyds favntak og det evige lys. Nå trenger den kosmiske lyd seg inn i den kosmiske energis indre ild og begge oppløser seg i den kosmiske bevissthets og den kosmiske fryds osean.
Legemet blir ett med universet. Universet blir ett med den lydløse stemme. Lyden blir ett med det evige lys. Og lyset blir ett med den uendelige fryd.

DET KOSMISKE OSEAN

 Når du finner ut av at din sjel, ditt hjerte, hver anelsesfull tanke, hver del av den veldige blå himmel med dens blomsterklaser av stjerner, at bergene, jorden, piletrærne og blåklokkene, alle er forent i en felles rytme og dirrer i en felles fryd, en eneste enhets tone, en eneste Ånds tone, da skal du vite, at alle er små bølger på Hans kosmiske osean.

JEG GÅR INNAD.

Jeg var en fange, som bar på en tung bør med knokler og kjøtt. Men jeg har brutt mitt muskelbundne legemes lenker med avslapningens kraft. Jeg er fri. Nå vil jeg forsøke å gå innad. Til alle disse skjønne landskap, hold opp med å danse for mine øyne! Lokk ikke min oppmerksomhet på avveier!
Til alle disse betagende melodier, bind ikke mitt sinn til de jordiske sangers fester!
Til alle behagelige fornemmelser, vær ikke som sirener, som lammer mine hellige anelser med sine lokketoner! La min meditasjon stile mot den evige Guddommelige kjærlighets skjønne løvhytte.
Til alle liljers, sjasminers og rosers lokkende dufter, stans ikke mit sinn på dets vei hjemad!
Nå er alle disse sansenes fristende elvepiker dratt bort. Kjødets bånd er brutt.   Sansenes tak har sluppet. Jeg ånder ut og stanser deretter åndedrettets stormende vær. Tankens overflatekrusninger stilner av.
 Jeg befinner meg på mitt hjertes alter, og lytter til den støyende, brølende strøm av livskraft, som går gjennom hjertet og ut i legemet. Jeg vender mig bakover mot ryggraden. Nå hører jeg ikke hjertets tordnende slag mer. Nå flyter livskraften som en hellig, skjult elv i min ryggrads fjellkløft. Gjennom det åndelige øyes dør går jeg inni et svakt opplyst rom og skynder eg videre, til min livs elv til sist flyter ut i Livets osean og fortaper seg i salighet.

I fredens og stillhetens himmelstrøk ante jeg Guds storhet. I mit livs kilde smakte jeg hans fryd. I min årvåkne samvittighet hørte jeg Hans stemme.

Jeg vil fullt bevisst ta imot den allestedsnærværende Fars lys, som bestandig strømmer igjennom meg.

Far, frigjør de små bølger, mitt liv består av, så jeg kan slutte meg til Din storhets osean.

 

EVIGHETEN.

Over, under, til venstre og til høyre, foran og bak, innenfor og utenfor gaper evigheten meg i møte.
Med åpne øyne ser jeg meg selv som et lite legeme. Med lukkede øyne ser jeg meg selv som det kosmiske sentrum, omkring hvilket evighetens, salighetens og det allvitende, levende roms sirkler dreier seg. Jeg føler Herren som en blid ånds pust av salighet i mitt legemes univers. Jeg ser Ham skinne i alle lysstrålers skjær og gjennom den kosmiske bevissthets bølger.
 Jeg ser Ham som et solens lys, holde min tankes lyslegemer sammen i harmonisk likevekt.
Jeg føler Ham som en bristende stemme, som hemmelig leder, fører og lærer i sjelenes templer.
Han er alle mennesker og alle skapningers visdomskilde. Han er den beåndelse som strømmer gjennom alles sjeler. Han er den herlige duft fra alle hjerters røkelseskar. Han er en hage hvori himmelske vekster og lysende tankeblomster vokser. Han er den kjærlighet, som inspirerer våres kjærlighets drømmer.
 Jeg føler Ham siver gjennom mitt hjerte som Han gjør gjennom alle hjerter, gjennom jordens porer, gjennom himmelen, gjennom alle skapte ting. Han er salighetens evige energi. Han er det stillhetens speil, som alt det skapte gjenspeiles i.

Mine jordiske erfaringers oppgave er å beseire mine smålige, menneskelige selvbedrag. I Gud blir selv de "umuligste" drømmer til virkelighet. ("Jeg vil gi Ham morgenstjernen" - Joh. Åpenb. 2.28

Jeg overveldes av ditt evige lys; det gjennomtrenger hver fiber av mitt vesen. I det lys lever jeg. Guddommelige Ånd, jeg ser kun Deg foran meg, i mitt indre og omkring meg.

Jeg vil lukke mine fysiske øyne og overse materiens fristelser. Jeg vil stirre inn i stillhetens mørke, inntil mine begrensede og betingede øyne blir til det ene, indre øye. Når mine to øyne, som kan se både godt og ondt, forenes og i alle ting kun ser Guds uendelige godhet, da vil jeg forstå, at mitt legeme, mitt sinn, og min sjel er blitt fylt med Hans allestedsnærværende lys.

Mitt livs virkelighet kan ikke dø. Fordi jeg er uforgjengelig ånd.

Alt mitt uvitende, ytre livs blendverk brennes opp i lyset av oppvåkning i Kristus, og jeg aner Jesusbarnets innsikt i rosenes kronblad, i lysets strøm og i alle oppriktige hjerters kjærlighetstanker.

Jeg er uendelig, romløs og utrettelig. Jeg er hinsides legemet, tanker og ord, hinsides materie og ånd. Jeg er salighet uten ende.

Åndens osean er blitt til min sjels lille boble. Enten den flyter ovenpå i fødsel, eller forsvinner i død, så kan mitt livs lille boble ikke dø i den kosmiske bevissthets osean. Jeg er uforgjengelig bevissthet beskyttet i Åndens udødelige favn.
 
Jeg er ikke lenger den lille bevissthetsbølge, som trodde seg atskilt fra den kosmiske bevissthets hav. I meg er Åndens blitt en bølge av menneskeliv.

Som en lydløs og usynlig elv, som renner under ørkenens overflate, flyter Åndens evige flod gjennom all tids sand, gjennom alle sjelers sand, gjennom alle atomers sand, gjennom alt roms sand.

Far, Du er hellig, evig fryd. Du er den fryd jeg søker, Du er sjelens salighet. Lær meg å tilbe Deg gjennom den salighet, som oppstår ved meditasjon.

OM HELLIGE AUM.

Lær meg å høre din stemme, Far, Din kosmiske stemme, som befalte all energi å velte frem. Åpenbar Deg selv som Aum, all lyds kosmiske sang.

Hellige Ånd, hellige tone Aum, lad opp mitt sinn når jeg lytter til Din allestedsnærværende klang. Få meg til å føle, at jeg er det kosmiske osean og den lille bølge av legemlig energi på dets overflate.

Oh, allestedsnærværende kosmiske lyd, Aum! Kling i meg, utvid min bevissthet fra legemet til universet og lær meg i deg å føle den altgjenomstrømmende, uendelige salighet.

Uendelige energi, uendelige visdom, gi meg ny kraft ved den stråling som utgår fra deg.

Aum, kosmiske lyd, vis meg veien, vær hos meg, før meg fra mørke til lys.

JEG FLYR HJEM.

Farvel, du himmelens blå hvelvning. Farvel til alle stjerners og himmelske berømtheter med deres dramaer på rommets bildeskjerm. Farvel til alle blomster med deres lokkende dufter og farger. Dere kan ikke lenger holde på meg. Jeg drar hjem.
 Jeg tar avskjed med solens varme favntak. Farvel til den kjølende, behagelige bris. Farvel til menneskers underholdne musikk.
 Jeg dvelte lenge og festet med dere alle, i det jeg danset med mine mangfoldig kledde tanker og drakk mine følelsers og min verdslige viljes vin. Jeg har nå gitt avkall på selvbedragets rus.
 Farvel til muskler og knokler og alle legemets bevegelser. Farvel åndedrag. Jeg kaster deg bort fra mitt bryst. Adjø, hjertebank, sinnsbevegelser, tanker og erindringer. Jeg flyr hjem i et fly av taushet. Fra nå av vil jeg føle mitt hjerte banke i Ham.
 Min bevissthet svever høyt oppe, langt nede, til venstre, til høyre, inne, ute, overalt, for til slutt å finne ut av at jeg alltid i mitt roms hjem har dvelt i min Fars hellige nærhet.

JEG ER ALLE STEDER.

Jeg ser med alles øyne. Jeg arbeider med alle hender, jeg går med alles føtter. Alle de brune, hvite, sorte, olivenfargede, røde og gule legemer er mine.
 Jeg tenker i alle sinn, drømmer i alle drømmer, føler med alle følelser. De gleder, som blomstrer i alle hjerter, er mine.
 Jeg er evig latter. Mine smil danser på alle ansikter. Jeg er begeistringens bølger i alle hjerter som er innstilt på Gud.
 Jeg er den visdommens vind, som tørker vekk menneskehetens frykt og sorger. Jeg er den stumme livsglede som strømmer gjennom alle vesener.

Himmelske Far, lær meg å finne frihet i Deg, slik at jeg kan forstå, at intet på denne jord tilhører meg, men at alt tilhører Deg. Lær meg til å forstå at din allestedsnærværenhet er mitt hjem.

Kosmiske stillhet, jeg hører Din stemme i alle bekkers strømning, i nattergalens sang, i konkyliens tone, i havets bølg slag og i alle tings brusing.

Elskede Gud, det er ikke lenger med ord, men med mitt hjertes kjærlighets brennende flamme, jeg tilber Deg.

Lær meg å se Ditt velde og uforanderlighet bak alle ting, slik at jeg kan se meg selv som en del av Ditt evige vesen.

Mektige Osean, jeg ber om at mine lengslers floder som bukter seg gjennom vanskelighetenes mange ørkener, til slutt må strømme ut i deg.

Jeg vil la rommet gå opp i ild og vandre gjennom det, udødelig og usårlig. Jeg vil kaste meg inn i evigheten og aldri nå grensene. Jeg vil storme rundt og la min latter runge i alle ting, i alle bevegelser og i rommet, hvor ingen bevegelse finnes.

Vekk meg, himmelske Far, så jeg kan reise meg fra kjødets trange gravsted og nå bevissthet om mitt kosmiske legeme.

Udødelig kjærlighet, la min kjærlighet bli ett med Din, la mitt liv bli ett med Din fryd og mitt sinn bli ett med Din kosmiske ånd.

La mine øyn kun se skjønnhet, kun det gode, kun sannheten, kun Ditt udødelige kildeveld av fryd.

I skapelsens rom, Guddommelige Mor, overalt hører jeg Dine fottrinns rytme, så vel i den rullende tordens ville dans som i atomenes blide sang.

FORKLARINGEN PÅ "AUM" OG "KRISTUSBEVISTHET".

I "En Yogis Selvbiografi" av Paramahansa Yogananda kan man lese.:
 "Men talsmannen, den hellige Ånd, som Faderen vil sende i mitt navn, han skal lære eder alle ting, som jeg har sagt Eder" (Johannes Evangelium 14.26) Disse bibelord hentyder til Guds trefoldige natur som Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd. (Sat, Tat, Aum i indernes hellige skrifter)
"Gud faderen er det absolutte, det enda ikke åpenbarte, det, som eksisterer hinsides det skapte, Gud, Sønnen, er den Kristusbevissthet, som eksisterer inne i det skapte; Denne Kristusbevisthet er den "enbårne" eller, sakt på en annen måte, det eneste gjennskinn av den uskapte evighet.
"Den allestedsnærværende Kristusbevissthetsytre fremtreden, dens "vitne" (Johannes Åpenbaring 3.14*) er AUM (OM), ordet eller den hellige Ånd; usynlig Guddommelig makt, det eneste handlende prinsipp, den eneste som ligger til grunn og virkende kraft, som opprettholder skapelsen, AUM, den milde Talsmann, høres under meditasjonen og åpenbarer den ytterste sannhet for den ydmykt lyttende, i det den minner om alle ting

*Og skriv dette til Menighetens Engel i Laodikea, Dette sier han som er Amen, det troverdige og sanne vitne, Guds Skapnings Begynnelse.

---

bildet er en illustrasjon av den indiske innvidde Babaji- ettersom aldri noen lyktes å fotografere ham - han sies å bevare det samme unge utseende over århundrer. Han var åndelig guru for Lahiri Mahasaya som bildet under viser

- han var igjen guru for Sri Yukteswar - bildet under t.v - som da igjen var guru for Paramahansa Yogananda