|
THIS ON engligh language
fra lydbok om livet
mellom livene i mp3-fra sjelereiser av Michael
Newton |
kari rose nordheims detaljerte
nær-døds-oppl. i lyd/mp3 |
her forteller hun mer |
videointervju
fra boken ’FRA EN UKJENT
VERDEN’ av Thomas L.Aall - utdrag i pdf-
super-synsk ukjent nordmann født for ca 100år
siden
(fallulykke og ...) overgangen til neste verden -link
|
|
Gjennom
Lyset
Mellen-Thomas
Benedict er kunstner og overlevde en
livstruende situasjon i 1982, da han hadde en
nær-døden-opplevelse. Han var død i mer enn en
og en halv time, og i løpet av den tiden
forlot han kroppen sin og dro til Lyset. Han
var nysgjerrig på å få kunnskap om universet
og ble ført til de fjerneste utkantene av
tilværelsen og endog bak dem, til det
energifylte Intet før Big Bang. Dr. Kenneth
Ring har sagt om hans NDO: ”Hans beretning er
den mest bemerkelsesverdige jeg har støtt på
under den omfattende forskningen jeg har gjort
innen nær-døden-opplevelser.”
Veien
til døden
"I 1982
døde jeg av uhelbredelig kreft. Min tilstand var
dødelig og uhelbredelig. Alle
cellegift-behandlingene legene kunne ha gitt meg
ville bare gjort meg til enda mer av en
”grønnsak” enn det jeg var. De gav meg seks til
åtte måneder igjen å leve.
"På
1970-talet var jeg besatt av å vite så mye som
mulig om hva som foregikk i verden, og jeg ble
mer og mer nedslått over kjernevåpenkrisen, den
økologiske krisen osv. Jeg hadde ingen åndelig
plattform å stå på, og begynte å tro at naturen
hadde gjort en feil og at vi mennesker antakelig
var kreftbyller på planetens ytre. Jeg så ingen
utvei for oss, ingen mulighet for noensinne å
overvinne alle problemene vi hadde skapt for oss
selv og for planeten. Jeg oppfattet alle
mennesker som kreftbyller, og kreft var det jeg
selv fikk. Det var det som drepte meg. Vær
forsiktig med din verdensanskuelse. Den kan
vende seg mot deg, særlig om den er negativ. Det
var det som førte til min død. Jeg forsøkte alle
mulige alternative metoder for å bli frisk, men
ingen ting hjalp.
Så
kom jeg til den slutningen at dette egentlig var
noe mellom meg og Gud. Jeg hadde aldri hatt et
oppgjør med Gud før, eller engang tenkt på Gud.
På den tiden var jeg overhodet ikke opptatt av
åndelighet, men begynte omfattende studier av
åndelighet og alternative helbredelsesmetoder.
Jeg bestemte meg for å lese så mye jeg kunne, og
virkelig sette meg grundig inn i emnet, slik at
jeg ikke skulle få noen overraskelser på den
andre siden. Så jeg begynte å lese om ulike
religioner og filosofier. De var alle svært
interessante og gav meg håp om at det finnes noe
på andre siden.
Jeg hadde
overhodet ikke sykeforsikring på den tiden
ettersom jeg var glasskunstner og selvstendig
næringsdrivende. Sparepengene mine gikk med
nesten over natten til alle de medisinske
prøvene. Dermed sto jeg med et stort behov for
behandling og sykepleie, men uten forsikringer
og penger. Jeg ville ikke belaste min familie
økonomisk, så jeg besluttet å ta hånd om det
selv.
Jeg hadde
ikke konstante smerter, men fikk blackouts. Det
ble så ille at jeg ikke turde å kjøre bil, og
etter en stund havnet jeg på hospice. Jeg hadde
min egen personlige hospicepleier. Det var en
stor velsignelse å ha den engelen, som gikk
gjennom det siste stadiet av dette med meg. Jeg
holdt ut cirka atten måneder. Jeg ville ikke ta
så mye medisiner, ettersom jeg ville være så
bevisst som mulig. Til tider opplevde jeg slik
smerte at det ikke fantes noe annet enn smerte,
men heldigvis varte det bare noen få dager om
gangen.
Guds
Lys
"Jeg husker
at jeg våknet hjemme en morgen omkring klokken
4.30, og visste bare at dette var slutten. Dette
var dagen jeg skulle dø. Så jeg ringte vennene
mine og sa farvel. Jeg vekket min hospicepleier
og sa det til henne. Jeg hadde en privat avtale
med henne - at hun skulle la mitt døde legeme
ligge i fred i seks timer, ettersom jeg hadde
lest at alle slags interessante ting skjer når
en dør. Jeg sovnet igjen.
Det neste
jeg husker er begynnelsen av en typisk
nær-døden-opplevelse. Plutselig var jeg helt
bevisst og sto opp, men kroppen min lå i sengen.
 
Det var
dette mørket rundt meg. Å være ute av kroppen
var virkeligere enn den vanlige virkeligheten.
Det var til og med slik at jeg kunne se hvert
rom i huset, jeg kunne se taket på huset, jeg
kunne se andre siden av huset, jeg kunne se
under huset.
Det var
Lyset som lyste. Jeg gikk mot Lyset. Lyset var
svært likt det som mange mennesker har beskrevet
i sine nær-døden-opplevelser. Det var
fantastisk. Det er påtagelig på et vis, en kan
føle det. Det er henførende, det er som en vil
gå rett i favnen på en ideell mor eller far. Da
jeg begynte å bevege meg mot Lyset følte jeg
intuitivt at om jeg gikk inn i Lyset ville jeg
være død. Så da jeg gikk mot Lyset sa jeg ”Vær
så snill, vent et minutt, vent en liten stund.
Jeg vil tenke over dette her, jeg må snakke med
deg om dette før jeg går videre!”
Til min
forbauselse stoppet hele opplevelsen opp i det
øyeblikket. En har faktisk kontroll over sin
nær-døden-opplevelse. Det er ikke som å kjøre
berg-og-dalbane der en bare må henge med. Jeg
fikk oppfylt mitt ønske om å prate litt med
Lyset.  Lyset forandret seg hele tiden til
ulike skikkelser, som Jesus, Buddha, Krishna,
mandalaer, arketypiske symboler og tegn. Jeg
spurte Lyset, ”Hva er det som forgår her? Kjære
Lys, forklar det for meg. Jeg vil virkelig vite
hva som skjer her i denne situasjonen” Jeg
husker ikke nøyaktig ordene, det var en slags
telepati.
Lyset
svarte og det formidlet til meg at ens
trosforestillinger skaper hva en ser i Lyset. Om
en er buddhist eller katolikk eller
fundamentalist: en får en tilbakespeiling av
sine egne greier. En har muligheten til å se
nærmere på det og undersøke det nærmere, men de
fleste gjør ikke det. Da Lyset demaskerte seg
for meg forsto jeg at det jeg egentlig så var
”the Matrix”, Matrisen1 for vårt Høyere Selv.
Fotnote:
Ordet matrix brukes i originalteksten. Det kan
oversettes med matrise, form / støpeform,
modell, prototyp, mønster osv. og kommer av
det latinske navnet for livmor/ skjød. Ordet
brukes også om grafiske fremstillinger av
matematiske modeller, om programmerings- koder
ol. Jeg har valgt å bruke Matrise her, selv om
det hadde vært vakkert å oversette den delen
av setningen med ”vårt Høyere Selvs skjød” !
Ja, så er det jo filmen Matrix da, denne
dystre saken om hvordan vi er ”programmert” og
”kodet”, Mellen-Thomas sin matrix er mye mer
livsbejaende og vakker ! (O.a.)
Det eneste
jeg kan si er at det ble forvandlet til en
Matrise, en mandala av menneskelige sjeler, og
det jeg så var at det vi kaller vårt Høyere
selv, finnes som en matrise i en hver av oss.
Det utgjør også en ”rørledning” til kilden, hver
og en av oss kommer direkte fra denne Kilden. Vi
har alle et Høyere Selv, eller en Supersjel, som
er en del av vårt vesen. Den viste seg for meg i
sin reneste energiform. Den eneste måten jeg kan
beskrive det på er at det Høyere Selv er mer som
en slags ledning eller kanal. Det ser ikke ut
som noe slikt, men det utgjør en direkte
forbindelse som hver og en av oss har til
Kilden. Vi har en direkte forbindelse til
Kilden.
Så Lyset
viste meg Matrisen for vårt Høyere Selv. Og det
ble klart for meg at alle de Høyere Selvene er
forent med hverandre og utgjør et vesen, alle
mennesker er et eneste vesen, vi er faktisk det
samme vesenet, ulike aspekter av det samme
vesenet. Det bekjente seg ikke til en særskilt
religion. Det var hva jeg fikk se. Og jeg så
mandalaen av sjeler. Det er det vakreste jeg
noen gang har sett. Jeg gikk bare inn i den, og
det var helt overveldende. Det var som all
kjærlighet en noen sinne har villet ha, og det
var den typen kjærlighet som leger, heler og gir
liv.
Da jeg ba
lyset om å fortsette å forklare forsto jeg hva
Matrisen for det Høyere Selvet egentlig er. Vi
har et nettverk rundt planeten der alle de
Høyere Selvene er forbundet med hverandre. Det
er som et stort selskap, et neste, subtilt nivå
av energi rundt oss, det åndelige nivået kan en
si.
Så, etter
et par minutter, spurte jeg om mer oppklaring.
Jeg ville virkelig vite hva Universet virkelig
handler om, og jeg var klar til å bli med denne
gangen.
”Jeg
er rede, ta meg” sa jeg. Da forvandlet Lyset seg
til noe av det vakreste jeg noen gang har sett:
en mandala av alle menneskesjeler på denne
planeten. Jeg kom jo til dette m-ed mitt eget
negative syn på hva som har skjedd på denne
planeten. Så jeg ba Lyset forsette å oppklare
ting for meg, jeg så i denne mandalaen hvor
vakre vi alle er i vår essens, i vår kjerne. Vi
er de vakreste skapninger. Den menneskelige
sjel, den menneskelige Matrisen som vi danner
sammen er absolutt fantastisk, elegant,
eksotisk, allting. Jeg kan ikke understreke
sterkt nok hvordan dette forandret mitt syn på
menneskeheten i det øyeblikket. Jeg sa, ”Min
Gud, jeg ante ikke hvor vakre vi er”. Du er den
vakreste skapning, på ethvert nivå, høyt eller
lavt, i hvilken skikkelse du enn er. Du er det.
Jeg var
forbløffet over at det ikke var noe ondt i noen
av sjelene. ”Hvordan kan dette ha seg?”, spurte
jeg. Svaret var at det ikke finnes noe iboende
ondt hos noen sjel. Det er de fryktelig tingene
som skjer med mennesker som kan få dem til å
utføre onde handlinger, men sjelene deres er
ikke onde. Det alle søker og som bærer dem er
kjærlighet, fortalte Lyset meg. Det som
forvrenger dem er mangel på kjærlighet.
Åpenbaringene
fra Lyset syntes bare å fortsette og fortsette,
så jeg spurte Lyset, ”Betyr dette at
menneskeheten vil bli frelst ?” Da, som et
trompetstøt med en foss av lysspiraler, talte
det store Lyset og sa, ”Husk dette og
glem det aldri: dere frelser, forløser og
helbreder dere selv. Dere har alltid gjort
det. Dere kommer alltid til å gjøre det.
Dere ble skapt med kraft til å gjøre det fra
før verdens begynnelse.”
I det
øyeblikket forsto jeg enda mer. Jeg forsto at VI
ER ALLEREDE BLITT FRELST, og at vi frelste oss
selv fordi vi er planlagt til å være
selvkorrigerende slik resten av Guds univers er.
Det er dette den andre tilbakekomsten
handler om. Jeg takket Guds Lys med
hele mitt hjerte. Det beste jeg kunne komme på
var disse enkle ordene av total takknemlighet:
”Å, kjære Gud, kjære Univers, kjære Høyere Selv,
jeg elsker livet mitt!”
Lyset
syntes å ånde meg inn enda dypere. Det var som
om Lyset absorberte meg fullstendig.
Kjærlighetslyset er til denne dag ubeskrivelig.
Jeg gikk inn i en annen virkelighet, mer
storslått enn den forrige, og jeg ble oppmerksom
om noe mye mer og mye større. Det var en enorm
strøm av Lys, uendelig og altomfattende, dypt i
livets Hjerte. Jeg spurte hva det var. Lyset
svarte, ” Dette er LIVETS FLOD. Drikk av dette
vannets manna til ditt hjerte er fornøyd. Det
gjorde jeg. Jeg tok den ene store slurken etter
den andre. Å drikke av Livet selv? Jeg var i
ekstase.
'
Så spurte
Lyset, ”Du har et ønske.” Lyset visste alt om
meg, i fortid, nåtid og fremtid.
”Ja!”,
hvisket jeg.
Jeg ba om
å få se resten av Universet, hinsides vårt
solsystem, hinsides alle menneskelige
illusjoner. Lyset sa at jeg kunne flyte med
Strømmen. Jeg gjorde det og ble ført gjennom
Lyset ved enden av tunnelen. Jeg følte og hørte
serier med myke drønn som når lydmuren brytes.
For et ”rush”!
Intethetens
tomrom
Plutselig
syntes det som om jeg ble slynget vekk fra
planeten på denne Livsfloden. Jeg så jorden fly
av sted. Hele det storslåtte solsystemet suste
forbi og forsvant. Jeg fløy fortere enn lysets
hastighet gjennom galaksens senter og absorberte
enda mer kunnskap underveis. Jeg lærte at denne
galaksen og hele Universet er proppfullt av
mange former for LIV. Jeg så mange verdener. De
gode nyhetene er at vi ikke er alene i dette
Universet!
Mens jeg
red på denne bevissthetsstrømmen gjennom
galaksens senter utvidet denne strømmen seg i
imponerende fraktale bølger av energi.
Superklasene av galakser med all sin gamle
visdom fløy forbi. Til å begynne med trodde jeg
at jeg beveget meg, faktisk reiste. Men så
forsto jeg når strømmen utvidet seg så utvidet
også min bevissthet seg for å ta inn alt i
Universet! Alt det skapte passerte forbi meg.
Det var et under som ikke kunne forestilles! Jeg
var virkelig et Vidunderbarn, en baby i
Vidunderland!
Det syntes
som om alle skapninger i Universet gled forbi
meg og forsvant i et glimt av en lyspartikkel.
Nesten med en gang dukket et nytt Lys opp. Det
kom fra alle kanter og var så forskjellig, et
Lys bestående av mer enn alle frekvenser i
Universet. Jeg følte og hørte flere fløyelsmyke
lydmursdrønn igjen. Min bevissthet, eller mitt
vesen, utvidet seg for å møtes med hele det
Holografiske Universet og videre. I det jeg gikk
inn i det andre Lyset sto det klart for meg at
jeg nettopp hadde transcendert Sannheten. Dette
er de beste ordene jeg har for det, men jeg skal
prøve å forklare. Da jeg beveget meg inn i det
andre Lyset ekspanderte jeg bak det første
Lyset. Jeg befant meg i en dyp lydløshet,
hinsides all stillhet. Jeg kunne se eller
oppfatte EVIGHETEN, hinsides Uendeligheten.
Jeg var i
Intetheten.
Jeg var
før skapelsen, før Big Bang. Jeg hadde krysset
over tidens begynnelse, det Første Ordet,
Skaper-Ordet, den, den Første vibrasjonen. Jeg
var i Skapelsens Øye. Jeg følte det som om jeg
berørte Guds Ansikt. Det var ikke en religiøs
følelse. Jeg var ganske enkelt ett med Absolutt
Liv og Bevissthet.
Når jeg
sier at jeg kunne se eller oppfatte evigheten
mener jeg at jeg kunne erfare hele skapelsen
skape seg selv. Det var uten begynnelse og uten
ende. En sinnsutvidende tanke, ikke sant?
Vitenskapsfolk forestiller seg Big Bang som en
enkeltbegivenhet som skapte Universet. Jeg så at
Big Bang bare en av talløse Big Bangs som
uendelig og samtidig skaper Universer. De eneste
bildene som i menneskelige forestillinger kommer
nær er de skapt av supercomputere som bruker
fraktale ligninger.
I den
gamle indiske sivilisasjonen visste de dette. De
sa at Gudvesenet med jevne mellomrom skapte nye
Univers ved å puste ut og avsviklet andre
Univers ved å puste inn. En slik epoke ble kalt
Yuga. Moderne vitenskap kaller det Big Bang.
Jeg var i
ren, absolutt bevissthet. Jeg kunne se og
oppfatte alle Big Bangs eller Yugaer skape og
avvikle seg selv. Øyeblikkelig gikk jeg inn i
dem alle på en gang. Jeg så at alle og en hver
av skapelsens småbiter har kraft til å skape.
Det er svært vanskelig å prøve å forklare dette.
Jeg er fremdeles målløs når det gjelder dette.
Det tok
meg årevis etter at jeg kom tilbake før jeg
greide å finne ord i hele tatt for opplevelsen i
Intetheten. Jeg kan i det minste si at
Intetheten er mindre enn noe og likevel er mer
enn alt som er! Intetheten er absolutt null,
kaos som former og inneholder alle muligheter.
Det er Absolutt Bevissthet; mye mer enn selv
Universell Intelligens.
Hvor er
Intetheten? Jeg vet hvor. Intetheten er inni og
utenfor alt. Du, selv nå når du lever, er alltid
på innsiden og utsiden av Intetheten, samtidig.
Du behøver ikke dra noe sted eller dø for å
komme dit. Intetheten er vakuumet eller
tomrommet mellom alle fysiske manifestasjoner.
ROMMET mellom atomene og deres komponenter.
Moderne vitenskap har begynt å studere dette
rommet mellom alle ting. De kaller det
Nullpunkt. Når de prøver å måle det går
instrumentene dere over skalaene, eller mot
uendelig, for å si det slik. De har enda ingen
nøyaktig måte å måle uendelighet på. Det er mer
”null-rom” i kroppen din og i Universet enn noe
annet!
Det
mystikerne kaller Intethet er ikke tomt. Det er
fylt av energi, en annerledes energi som har
skapt alt hva vi er. Alt siden Big Bang er
vibrasjoner, fra det Første Ordet som var den
første vibrasjonen. Det bibelske ”Jeg er” har i
virkeligheten et spørsmålstegn bak. ”Jeg er –
Hva er jeg?” Så skapelsen er Gud som utforsker
Guds Selv på alle tenkelige måter, i en stadig,
evig utforskning gjennom hver og en av oss.
Gjennom hvert hårstrå på hodet ditt, gjennom
hvert blad på hvert tre, gjennom hvert atom,
utforsker Gud Guds Selv, det store ”Jeg er”. Jeg
begynte å forstå at alt som finnes er Selvet,
bokstavlig talt ditt selv, mitt Selv. Alt er et
stort Selv. Det er derfor Gud til og med vet når
et blad faller. Det er mulig fordi du er i
Universets senter hvor enn du er. Hvor enn et
atom er, så er det i Universets senter. Gud er
der og Gud er i Intetheten.
Jeg var
trådt helt ut av tid og rom slik vi forstår det
mens jeg utforsket Intetheten og alle Yugaene
eller skapelsene. I denne utvidede tilstanden
oppdaget jeg at skapelsen handler om at Absolutt
Ren Bevissthet, eller Gud, blir til Erfaring av
Liv, slik vi kjenner det. Intetheten er fravær
av Erfaring. Det er før-liv, før den første
vibrasjonen. Guds Vesen er mer enn Liv og Død.
Derfor er det mer å erfare i Universet enn Liv
og Død!
Jeg var i
Intetheten og jeg var oppmerksom på alt som noen
sinne er blitt skapt. Det var som om jeg så
gjennom Guds øyne. Jeg var blitt Gud. Plutselig
var jeg ikke meg lengre. Det eneste jeg kan si:
jeg så ut av Guds øyne. Og
plutselig visste jeg hvorfor hvert atom fantes
og jeg kunne se alt. Det interessante poenget er
at jeg gikk inn i Intetheten, og kom tilbake med
denne forståelsen at Gud ikke er der. Gud er
her. Det er det det handler om. Så denne
konstante søken hos menneskeheten etter å gå
utenfor seg selv for å finne Gud; Gud gav oss
alt som finnes – det er her det er. Og det vi er
inne i nå er Guds selvutforskning av Gud gjennom
oss. Folk er så opptatt av å bli Gud
at de bør innse at vi allerede er Gud og
Gud blir oss. Det er det det egentlig er
dreier seg om.
I det jeg
fikk denne innsikten var jeg ferdig med
Intetheten og ønsket å vende tilbake til denne
skapelsen, eller til denne Yuga. Det syntes som
en naturlig ting å gjøre. Så kom jeg plutselig
tilbake gjennom det andre Lyset, eller Big Bang,
mens jeg følte flere myke drønn. Jeg red på
Bevissthetsstrømmen tilbake gjennom hele
skapelsen, og for et ritt det var! Superklasene
med galakser passerte gjennom meg med enda flere
innsikter. Jeg passerte senteret av vår galakse
som er et sort hull. Sorte hull er Universets
store prosessorer eller
resirkulerings-”sentraler”. Vet du hva som er
seg på andre siden av et sort hull? Vi er; vår
galakse; som er resirkulert fra et annet
Univers. I sin totale fremtoning ser galaksen ut
som en fantastisk by av lys. Alt på denne siden
av Big Bang er lys. Alle subbatomer, atomer,
stjerner, planeter, til og med bevisstheten selv
er laget av lys og har frekvenser og / eller
partikler. Lys er levende stoff. Alt er laget av
lys, til og med steiner. Så alt er levende. Alt
er laget av Guds Lys; alt er svært intelligent.
Kjærlighetens
Lys
Etter
hvert som jeg red videre og videre på strømmen
kunne jeg omsider se et enormt Lys komme. Jeg
visste at det var det Første Lyset; Lysmatrisen
til vårt solsystems Høyere Selv. Så kom
hele solsystemet til syne, akkompagnert av disse
dempede lydmursdrønnene. Jeg kunne se at
solsystemet vi lever i er vårt større legeme.
Det er vårt legeme, og vi er mye større enn vi
kan forestille oss. Jeg så at solsystemet er
vårt legeme. Jeg er en del av dette, og jorden
er dette store skapte vesenet vi er, og vi er
den delen av det som vet at den er. Men vi er
bare den delen av det. Vi er ikke alt, men den
delen av det som vet at den er.
Jeg
kunne se all energien som dette solsystemet
genererer og det er et utrolig lysshow! Jeg
kunne høre sfærenes musikk. Vårt solsystem,
som alle andre himmellegemer, genererer en
unik matrise av lys, lyd og
vibrasjonsenergier. Avanserte sivilisasjoner
fra andre stjernesystemer kan få øye på liv
slik vi kjenner det i universet via den
effekten eller det ”merket” matrisen av
vibrasjoner eller energi etterlater. Jordens
Vidunderbarn (mennesker) lager en overflod av
lyd akkurat nå, lik barn som leker i
universets bakgård.
Jeg red
på strømmen direkte til Lysets senter. Jeg
følte meg omfavnet av Lyset da det åndet meg
inn igjen, etterfulgt av enda et mykt
lydmursdrønn. Jeg var i dette store
Kjærlighetslyset med livsstrømmen flytende
gjennom meg. Jeg må si det igjen, det er det
mest kjærlige, ikke-dømmende Lys. Det er den
ideelle forelder for dette Vidunderbarnet.
”Hva
nå?” undret jeg.
Lyset
fortalte meg at det ikke finnes noen død; vi
er udødelige vesener. Vi har alt vært i live i
all evighet! Jeg innså at vi er del av et
naturlig livssystem som resirkulerer seg selv
endeløst. Jeg ble ikke fortalt at jeg måtte
komme tilbake. Jeg visste bare at jeg skulle
det. Ut fra det jeg hadde sett var det helt
naturlig.
Jeg vet
ikke hvor lenge jeg var i Lyset i menneskelig
tidsregning. Men det kom et øyeblikk da jeg
innså at alle mine spørsmål var blitt besvart
og at min retur var nær. Når jeg sier at alle
mine spørsmål ble besvart på andre siden mener
jeg å si akkurat det. Alle mine spørsmål var
blitt besvart. Hvert menneske har et
annerledes liv og et annet sett spørsmål å
utforske. Noen av våre spørsmål er
universelle, men hver enkelt av oss utforsker
denne tingen vi kaller Liv på vår egen unike
måte. Det gjelder også alle andre livsformer,
fra fjell til hvert blad på hvert tre. Og
dette er svært viktig for oss andre i dette
Universet. Fordi alle medvirker til det Store
Bildet, til Livets fylde. Vi er
bokstavlig talt Gud som utforsker Guds
Selv i en Livets evig dans. Din
unikhet beriker hele Livet.
Tilbakekomsten
Det slo
meg aldri og ingen fortalte meg at jeg skulle
returnere til samme kopp da jeg begynte på min
retur til livssyklusen. Det spilte ingen
rolle. Jeg hadde fullstendig tiltro til Lyset
og Livsprosessen. Da livsstrømmen og det store
Lyset blandet seg ba jeg om at jeg aldri måtte
glemme de åpenbaringene og følelsen av hva jeg
hadde lært på den andre siden.
Det kom
et ”Ja”. Det føltes som et kyss mot min sjel.
Så ble
jeg tatt bakover gjennom Lyset inn i
vibrasjonsområdet igjen. Hele prosessen
reverserte, det ble gitt enda mer informasjon
til meg. Jeg kom hjem igjen, og ble gitt
leksjoner i reinkarnasjonens mekanikk. Jeg ble
gitt svar på alle de små spørsmålene jeg
hadde: ”Hvordan virker dette?”. Jeg visste at
jeg skulle reinkarneres.
Jorden
er en stor prosessor av energi, og
individuelle bevissthet utvikler seg fra dette
og inni hver av oss. For første gang tenkte
jeg på meg selv som et menneske, og jeg var
lykkelig over å være det. Ut fra det jeg hadde
sett ville jeg være lykkelig bare over å få
være et atom i universet. Et atom. Så å få
være den menneskelige delen av Gud; det er dem
mest fantastiske velsignelse. Det er en
velsignelse hinsides vår villeste
forventninger til hva en velsignelse er. For
en hver av oss er det å være den menneskelige
delen av denne erfaringen veldig og storartet.
Hver og en av oss er en velsignelse for
planeten akkurat der vi er, uansett hvor vi er
og om vi er forkvaklet eller ei.
Jeg gikk
gjennom reinkarnasjonsprosessen og forventet å
bli en baby ett eller annet sted. Men jeg var
blitt gitt en leksjon i hvordan individuell
identitet og bevissthet utvikler seg. Jeg
reinkarnerte tilbake i denne kroppen. Jeg var
så overrasket da jeg åpnet øynene.
 Jeg vet ikke hvorfor, for jeg
forsto det jo, men det var likevel en slik
overraskelse å være tilbake i denne kroppen,
tilbake i rommet mitt med noen som sto og så
ned på meg med tårevåte øyne. Det var
hospicepleieren min. Hun hadde gitt opp en og
en halv time etter at hun fant meg død. Hun
var sikker på at jeg var død; alle dødstegnene
var der – jeg begynte å bli stiv. Vi vet ikke
hvor lenge jeg var død, men vi vet at det var
gått en og en halv time siden jeg ble funnet.
I den grad hun kunne det, respekterte hun
ønsket mitt om at mitt nylig døde legeme
skulle få bli i fred noen timer.
Vi
hadde et stetoskop med forsterker og mange
andre måter å sjekke kroppens vitale
funksjoner for å se hva som skjedde. Hun kan
bekrefte at jeg virkelig var død. Det var
ingen nær-døden-opplevelse. Jeg opplevde
selve døden i en og en halv time. Hun fant
meg død, og undersøkte med stetoskop,
målte blodtrykk og brukte hjertemonitor i
en og en halv time. Deretter
våknet jeg og så lyset utenfor. Jeg prøvde å
stå opp og gå mot det, men falt ut av sengen.
Hun hørte et høyt brak og fant meg på gulvet.
Jeg var
svært overrasket og også fylt av ærefrykt da
jeg kom til hektene igjen. Til å begynne med
var ikke alle minnene tilstede om ”turen” som
jeg nå har. Jeg gled tidvis ut av denne verden
og spurte i et sett, ”Er jeg i live?”. Denne
verden syntes mer drømmeaktig enn den andre. I
løpet av tre dager følte jeg meg normal igjen,
men likevel annerledes enn jeg noen gang hadde
følt i mitt liv. Minnet om min ferd kom
tilbake senere. Jeg kunne ikke se noe galt med
noe menneske. Jeg var virkelig dømmesyk
tidligere. Før syntes jeg mange mennesker
virkelig var ”screwed up”, jeg mente faktisk
at alle var det utenom meg selv. Men jeg ble
klar over dette.
En venn
foreslo etter cirka tre måneder at jeg burde
testes, så jeg gikk og ble scannet og så
videre. Jeg følte meg virkelig bra så jeg var
redd for å få dårlige nyheter. Jeg husker at
legen på klinikken så på prøvene før og etter
og sa, ”Vel, det er ingenting her nå.” jeg sa,
”Virkelig, det må da være et mirakel?” Han sa,
”Nei, disse tingene skjer av og til, det
kalles spontan remissjon.” Han lot som om han
var helt uimponert. Men dette var et mirakel
og jeg var imponert, selv om ingen andre var
det.
Lærdommen
Jordens
senter er en stor omformer av energi, akkurat
slik du ser på bilder av jordens magnetfelt.
Det er vår syklus, å dra reinkarnerte sjeler
tilbake inn og gjennom det igjen. Et tegn på
at du når menneskelig nivå er at du begynner å
utvikle en individuell bevissthet. Dyrene har
en gruppesjel og de reinkarneres i
gruppesjeler. En hjort vil stort sett være en
hjort for alltid. Men bare det å bli født som
menneske, vanskapt eller genial, viser at du
er på vei til å utvikle en individuell
bevissthet. Dette er i seg selv en del av
gruppebevisstheten som kalles menneskeheten.
Jeg så
at raser er samlinger av personlighetstrekk.
Nasjoner som Frankrike, Tyskland og Kina har
alle sin egen personlighet. Byer har
personlighet, deres lokale gruppesjeler
tiltrekker seg visse mennesker. Familier har
gruppesjel. Individuell identitet utvikler seg
som grenene på en fraktal; gruppesjelen
utforskes i vår individualitet. De
forskjellige spørsmålene hver av oss har er
svært, svært viktige. Det er slik Gudsvesenet
utforsker seg selv – gjennom deg. Så til dine
spørsmål, fortsett i din søken. Du vil finne
ditt selv og du vil finne Gud i dette selvet,
for det finnes bare Selvet.
Ikke
bare det, jeg begynte å se at hver av oss
mennesker er sjelefrender. Vi er del av samme
Sjel som deler seg i mange små kreative,
kopier av denne sjelen, som en fraktal, men vi
er fremdeles den samme. Nå ser jeg på hvert
menneske jeg møter som en sjelefrende, min
sjelefrende, den jeg alltid har sett etter.
Hinsides dette, den største sjelefrenden du
vil møte noensinne er deg selv. Hver og en av
oss er både mannlig og kvinnelig. Vi erfarer
dette i livmoren og vi erfarer det i
reinkarnasjonsstadiene. Om du leter etter den
ultimale sjelefrenden utenfor deg selv kan det
hende at du aldri finner den; den er ikke der.
På samme måte som at Gud ikke er ”der”. Gud er
her. Ikke let ”der ute” etter Gud. Se her
etter Gud. Se i deg selv. Innled den største
kjærlighetsaffæren du noensinne har hatt; med
deg Selv. Du vil elske alle andre / alt annet
ut fra det.
Jeg
hadde en nedstigning til det du kan kalle
Helvete, og det var ganske overraskende. Jeg
så ikke Satan eller ondskap. Min nedstigning
til helvete var en nedstigning til et hvert
menneskes vanemessige elendighet, uvitenhet og
mørke som følge av uvitenheten. Det kunne se
ut som en miserabel evighet. Hver av de
millioner av sjelene rundt meg hadde
imidlertid en liten stjerne av lys
tilgjengelig. Men ingen syntes å bry seg om
det. De var så opptatt med sin egen sorg, sine
traumer og sin elendighet. Men etter hva som
syntes om en evighet begynte jeg å rope på
Lyset, som et barn som roper på sine foreldre
etter hjelp. Lyset åpnet seg for meg og dannet
en tunnel som skjermet meg mot all den frykten
og smerten. Det er hva helvete virkelig er. Så
det vi lærer nå er å holde hverandre i
hendene, å stå sammen. Helvetets porter er
åpne nå. Vi skal danne en kjede, holde
hverandre i hendene og sammen gå ut av
Helvete.
Lyset
kom til meg og forvandlet seg stil en svær,
gyllen engel. ”Er du dødsengelen?”, spurte
jeg. Den uttrykte til meg at den var min
oversjel, mitt Høyere Selvs Matrise, en
urgammel del av oss selv. Så ble jeg tatt til
Lyset.
Snart
vil vitenskapen vår kunne kvantifisere ånd.
Blir ikke det vidunderlig? Vi finner
instrumenter nå som er følsomme for subtile
eller åndelige energier. Fysikere bruker disse
partikkelakseleratorene som får atomer til å
kollidere og til å knuse atomer for å se hva
de er laget av. De er kommet ned til kvarker
og charm og alt det der nå. Vel, en dag kommer
de ned til den lille tingen som holder alt
samlet og de må kalle den; Gud. De kan ikke
bare se hva som er der med disse
instrumentene, de kan også skape partikler.
Heldigvis er de fleste av dem kortlivede, i
milli- og nanosekunder. Vi begynner nettopp å
forstå hva vi skaper også. Da jeg så i
evigheten kom jeg til en virkelighet der det
er et punkt der vi passerer all kunnskap og
begynner å skape neste fraktal, neste nivå. Vi
har makt til å skape mens vi utforsker. Og det
er Gud som utvider seg selv gjennom oss.
Siden jeg
kom tilbake har jeg opplevd Lyset spontant, og
jeg har lært hvordan jeg kan komme til dette
rommet nesten hver gang jeg mediterer. Vi kan
alle gjøre dette. Vi behøver ikke dø for å gjøre
det. Du har utrustningen, du er allerede
”koblet” slik at du kan oppleve det. Kroppen er
det mest storartede Lysvesenet som
finnes. 
Kroppen
er et univers av utrolig Lys. Ånd presser oss
ikke til å oppløse kroppen. Det er ikke det
som skjer. Slutt med forsøkene på å bli Gud;
Gud blir deg. Her. Sinnet er som et barn som
løper rundt i universet, forlanger dette og
tror at det skapte verden. Men jeg spør
sinnet: ”Hva har din mor med dette å gjøre?”
Det er neste nivå av åndelig oppmerksomhet. Å,
min mor! Plutselig gir du opp ditt ego, fordi
du ikke er den eneste sjelen i universet.
Et av
spørsmålene mine til Lyset var ”Hva er
himmelen?” Jeg ble gitt en tur gjennom alle
himlene som er blitt skapt, Nirvanaene, de
Lykkelige Jaktmarkene, alle. Jeg gikk gjennom
dem. De er tankeformer som vi har skapt. Vi
kommer egentlig ikke til himmelen, vi blir
resirkulert. Men vi legger igjen en del av oss
selv i det vi har skapt. Det er virkelig, men
ikke alt av sjelen.
Jeg så
den kristne himmelen. Vi forventer den til å
være et vakkert sted og du står foran tronen
og lovpriser i evighet. Jeg prøvde den. Den er
kjedelig! Dette er alt vi skal gjøre der? Den er
barnslig. Jeg mener ikke å fornærme noen.
Noen
himler er interessante og noen er svært
kjedelige. Jeg fant de gamle mest
interessante, som indianernes Lykkelige
Jaktmarker. De gamle egypterne har fantastiske
himler. Det fortsetter i det uendelige. Det er
så mange av dem. I hver av dem er det en
fraktal som er din særegne fortolkning, med
mindre du er en del av en gruppesjel som tror
kun på Guden i en bestemt religion. Da er dere
tett sammen, i den samme ballparken med
hverandre. Men til og med da er hver litt
forskjellig. Det er en del av deg selv om du
lar bli igjen der. Døden handler om Livet,
ikke om Himmelen.
Jeg
spurte Gud: ”Hvilken er den beste religionen
på planeten? Hvilken er den rette?” Og
Gudsvesenet svarte med stor kjærlighet: ”Jeg
bryr meg ikke”. Det er en utrolig nåde. Hva
dette betyr er at vi er de som bryr oss her.
Det Ytterste Gudsvesenet for alle stjerner
forteller oss: ”Det spiller ingen rolle
hvilken religion du tilhører.” De kommer og
går. De forandrer seg. Buddhismen har ikke
vært her bestandig, Katolisismen har ikke vært
her bestandig, og de er alle i ferd med å bli
mer opplyste. Mer lys kommer inn i alle
systemene nå. Det kommer til å bli en
spirituell reformasjon som kommer til å bli
like dramatisk som den protestantiske
reformasjonen. Mange mennesker kommer til å
sloss omkring det, den ene religionen vil stå
mot den andre, og alle tror de har rett. Alle
tror de eier Gud, alle religionene og
filosofiene, spesielt religionene siden de har
dannet store organisasjoner rundt filosofien
sin.
Da
Gudsvesenet sa, ”Jeg bryr meg ikke”, forsto
jeg umiddelbart at det er opp til oss å bry
seg om dette. Det er viktig, for vi er
omsorgsfulle vesener. Det er viktig for oss og
det er der det er viktig. Hva du har er
energilikningen i åndelighet. Det Ytterste
Gudsvesenet bryr seg ikke om du er protestant,
buddhist eller hva som helst. Det er
blomstrende fasetter av helheten. Jeg skulle
ønske alle religionene kunne innse det og la
hverandre i fred. Det er ikke slutten på
enkeltreligionene, men vi snakker om samme
Gud. Lev og la leve. Alle har et forskjellig
syn. Og alle bidrar til å skape det store
bildet, de er alle viktige.
Jeg gikk
over til andre siden med mye frykt for giftig
avfall, kjernefysiske raketter,
befolkningseksplosjonen, den tropiske
regnskogen. Jeg kom tilbake med kjærlighet til
hvert eneste problem. Jeg elsker radioaktivt
avfall. Jeg elsker soppskyen; dette er den
helligste mandala vi har manifestert til dags
dato, som en arketyp. Det har med ett ført oss
sammen til et nytt nivå av bevissthet, mer enn
noen religion eller filosofi. Kunnskapen om at
vi kan blåse vekk planeten femti ganger, eller
500 ganger, har omsider fått oss til å innse
at vi alle er her sammen nå. I en periode
måtte de lage flere bomber for å få oss til å
skjønne det. Så begynte vi å si, ”vi trenger
ikke dette lengre”. Nå befinner vi oss faktisk
i en tryggere verden enn noen sinne, og den
blir enda tryggere. Så jeg kom tilbake og
elsket giftig avfall, fordi det brakte oss
nærmere. Disse tingene er så store. Som Peter
Russell muligens ville si, disse problemene
har nå ”sjelestørrelse”. Har vi løsninger i
sjelestørrelse? JA!
Utryddingen
av regnskogen vil avta og om femti år vil det
være flere trær på kloden enn det har vært på
lange tider. Er du opptatt av økologi, gå inn
for det; du er del av systemet som blir
oppmerksomt. Gå inn for det med all din kraft,
men bli ikke deprimert. Det er del av en
større ting. Jorden er i en prosess med å
domestisere seg selv. Den blir aldri et så
vilt og fritt sted som den en gang var. Det
kommer fremdeles til å være store
villmarksområder, reservater der naturen
hersker. Hagebruk og reservater vil bli
fremtidens løsninger.
Befolknings-
veksten blir svært nær den optimale
rekkevidden av energi til å forårsake en
bevissthetsendring. Denne bevissthetsendringen
vil forandre politikk, penger, energi. Hva
skjer når vi drømmer? Vi er multidimensjonale
vesener. Vi kan få adgang til det gjennom
klardrømmer. Dette universet er Guds drøm,
faktisk. En av tingene jeg så er at vi
mennesker er lysglimt på en planet som er et
lysglimt i en galakse som er et lysglimt. Det
er gigantiske systemer der ute, og vi er i et
slags gjennomsnittlig system. Men mennesker er
allerede legendariske gjennom hele
bevissthetens kosmos. De knøttsmå menneskelige
vesenene på Jorden / Gaia er legendariske. En
av grunnene til at vi er legendariske er
drømmingen. Vi er legendariske drømmere.
Faktisk har hele kosmos lett etter meningen
med livet, meningen med alt. Og det var den
vesle drømmeren som kom med det beste svaret
hittil. Vi drømte det opp. Så drømmer er
viktige.
Etter at
jeg døde og kom tilbake respekterer jeg livet
og døden. Vi kan ha åpnet dørene til en stor
hemmelighet i våre DNA - eksperimenter. Snart
kan vi bli i stand til å leve så lenge vi vil
i denne kroppen. Etter å ha levd i 150 år
eller så, vil en intuitiv sans i sjelen ønske
å skifte kanal. Det er ikke så kreativt å leve
evig i samme kropp som å reinkarneres, som å
overføre denne fantastiske virvelen av energi
som vi befinner oss i. Vi kommer til å se
visdommen i livet og døden, og glede oss over
den. Slik det er nå har vi allerede vært i
live bestandig. Den kroppen du er i har vært
levende bestandig. Den kommer fra en uendelig
strøm av liv, tilbake til Big Bang og før.
Denne kroppen gir liv til det neste livet, i
tett og i subtil energi. Denne kroppen har alt
vært i live i evig tid. •
En
stor takk til Erna Beck som har oversatt
denne artikkelen!
Hele
denne historien er tilgjengelig på engelsk
ved følgende webadresse:
http://www.near-death.com/experiences/reincarnation04.html
Generelt
om åndelige opplevelser etc:
http://www.near-death.com
samme art.på svensk
her
link til dansk
videoprod. om temaet på ca 50min- mye om
nær-døden-opplevelsen - norsk tekstet
se
ellers/link
og video-youtube
fra "ildsjelen" nr 1/03 - kopiert om den
faller ut der - denne art. er for god til å
forsvinne!
|